| |
|
|
|
Introduksjon |
 |
Hovedstad:
|
Tehran, har vært by siden 800-tallet, hovedstad fra 1788
|
| Folketall: |
69,018,924 (Juli 2004 est.)
|
| Areal: |
1,648, 196 km2
|
Språk: |
Farsi (persisk) 58% (offisielt språk)
Azari 26%
Kurdisk 9%
Lori 2%
|
Baluchi 1%
Arabisk 1%
Andre 2%
(Oversikt over alle språk i Iran her.)
|
Religion: |
Shia islam 89% (statsreligion),
Sunni islam 10%
Zorosastrisme, Jødedom, kristendom og baha'i 1%
|
Etniske grupper: |
Persere 51%,
Aserbajdsjanere 24%
Gilaki and Mazandarani 8%
Kurdere 7%
Arabere 3%
|
Lur 2%
Baloch 2%
Turkmen 2%
Ander 1%
|
Nasjonale helligdager: |
11 februar Revolusjonsdagen (1979)
01 april Republikkdagen (1979)
04 juni Komeinis død (1989)
|
02 mars Ashoora (bevegelig)
15 november Eid-a-Fitr (bevegelig)
21 mars Nowrooz (Nyttår) |
|
Åpningstider:
|
Bank: 0800-1600 unntatt fredag
Off.kontorer: 0800-1400 unntatt fredag, 0800-1200 torsdag
Butikker: 0800/0900-1700 unntatt fredag og torsdag ettermiddag
|
Eksportartikkler: |
Olje, tepper, frukt, nøtter, lær .
Viktigste eksportpartnerer i 2002:
Japan (17,4%)
Kina (8,6%)
De forentet arabiske emirater (7,6%)
Italia (6,6%)
Sør Korea (6,5%)
Sør Afrika (4,4%)
|
Viktigste importpartnerer i 2002:
Tyskland (10,9%)
Italia (9%)
Frankrike (7,9%)
Kina (7,4%)
Sør Korea (6,5%)
De forentet arabiske emirater(4,4%)
Japan (4,1%)
Russland (4%) |
|
Til toppen 
|
|
Flagg |
|
 |
 |
 |
 |
| Iransk flagg i dag |
Iransk flagg under sjahen |
Iransk flagg under Ghâjâr |
Iransk flagg 1700 A.D. |
|
Til toppen
|
|
Historien |
|
 |
Persia
|
Iran er et av de eldste kulturområdene i verden, og her har mektige riker
og høykulturer siden oldtiden vekslet med perioder med oppløsning og invasjoner.
Iran er det offisielle navnet på landet som ligger øst for Eufrat og Tigris.
I "vesten" har man gjerne brukt betegnelsen Persia. Navnet Persia
kommer opprinnelig fra navnet på provinsen Fars i det sørlige Iran. Det
var Herodot som først brukte betegnelsen Persia. Navnet stammer fra akamenidenes
hovedstad, Persepolis, i provinsen Fars. Akamenidene var persere (Parsa).
|
Iran før den iranske befolkningen
(ca. 6500 - 600 f.kr.) |
Den elametiske sivilisasjonen utviklet seg først i Susa i det sørvestlige
Iran under innflytelse fra Sumer og Mesopotamia i Tigris/Eufratdalen for
ca 5500 år siden.
Akkaderne fortsatte utviklingen og i perioder inkluderte imperiet hele
Tigris/Eufrat-regionen og hele det østlige middelhavsomrødet.
Arkeologiske utgravninger dokumenterer landets historie flere tusen år
tilbake. Utgravningene i Tappe Guran i det vestlige Iran viser en sivilisasjon
tilbake til ca. 6500 f.Kr.
I Marlik, på sørvestkysten av Det kaspiske hav, er det gravd ut en mer
enn 3000 år gammel sivilisasjon.
|
Indoeuropeere (arierne)
Medererne
(633 - 584 f.kr.) |
Indoeuropeere innvandret til det iranske platå fra Kaukasus og gjennom
Sentral-Asia for ca. 4000 år siden og bosatte seg i Iran. De dannet ulike
stammer med forskjellige dialekter.
De mest kjente stammene var persere (Parsa) og mederere (Mada). Medererne
okkuperte Hamadan i det vestlige Iran.
Deres hovedstad ble etter hvert kalt "Ekbatana", eller mer moderne,
Hamadan. Det medeiske kongeriket ble beseiret av akamenidenes konge Kyros
II den store allerede i 546 f. Kr
|
 |
Akamenidene
(ca. 585 - 330 f.kr.) |
Akamenidene bosatte seg i Bakhtiarifjellene i ca. 700 f. Kr. hvor kong
Akamenes etablerte et lokalt styre. Etter at Kyros II den store kom til
makten i ca 546 f.Kr., ekspanderte det lokale styret til et dynasti.
Kyros II den store erobret mektige kongeriker som Lydia, Lilleasia, Babylonia,
Syria og nesten alle kongedømmene i det østen og i Midtøsten. Ulikt andre
herskere respekterte han de nye undersåttenes tro og religion og alle fikk
frihet. Jødene kunne fritt reise til Jerusalem eller bli værende i kongeriket.
Iranske jøder som fortsatt bor i Iran, har røtter helt tilbake til denne
tiden. Kyros II den store ble kongenes konge
og utarbeidet en administrasjon for imperiet. Han utnevnte en guvernør
(satrap) som representant i hver provins.
Satrapene var adelsmenn som var slektninger av blod eller menn som hadde
gjort seg fortjent til sin stilling på annen måte.
Kyros II den store innførte en årlig beskatning av alle folkeslag han erobret.
Den akamenidiske makten og storheten bygget i stor grad på denne beskatningen.
Akamenidene konverterte til zoroastrianismen. Zoroastra var en iransk profet
og filosof som levde før akamenidene og trodde på guden Ahura Mazda. zoroastrianismen
hellige bok er Avesta med en samling av 21 bøker. Språket som er brukt
i bøkene er avestisk. Det ble laget noen få kopier av Avesta, men alle
bøkene så nær som en ble ødelagt under de stadige invasjonene.
Den som fremdeles er inntakt inneholder liturgier, hymner og bønner. Zoroastrianismens
religiøse tanke
var et uttrykk for iranske tradisjoner. I zoroastrianismen ble ild, vann,
luft og jord sett på som hellig fordi
disse elementene ikke kunne besudles av noe. Verden og himmelen var i kamp
for det gode mot det onde, sannheten mot løgnen, lyset mot mørket. Håpet
var at den gode siden skulle vinne. Dette gjenspeiles i akamenidenes religiøse
symboler, arkitekturen i Persepolis og i kunsten. Persernes
kunst var en syntese av andre nasjoners kunst, forandret i tråd med persisk
smak og opplevelse av harmoni.
Akamenidene brukte kileskrift og begynte med preging av gullmynt under
Dareios I, den store (dareik, som har navn etter Dareios I) og sølvmynt
(siglos) allerede i ca. 515 - 510 f.Kr. Under akamenidenes
imperium var arameisk det språket som ble mest brukt. Gammelpersisk var
det offisielle språket i imperiet, men ble bare brukt for innskrifter og
til formell og seremoniell bruk. Gammelpersisk er i slekt med indisk sanskrit
og avestisk.
Akamenidene utviklet tre hovedsteder: En vinterhovedstad, Susa, i det sørvestlige
Iran, en sommerhovedstad i Ekbatana i vest og en for våren i Persepolis.
Det var dit satrapene fra hele imperiet
reiste for å delta på feiringen av nouroz (den iranske vår- og
nyttårsfeiringen) og kanskje også for å rapportere direkte til kongen om
provinsen. Steinrelieffene i Persepolis viser representanter fra forskjellige
nasjoner som har med seg gaver til kongen.
Det politiske systemet under akamenidenes imperium fungerte utmerket helt
til Aleksander angrep Iran i 330 f. Kr. og alle satrapene ble satt ut av
spill etter tur. Da kollapset systemet under vannstyre, udugelige ledere,
kontinuerlige blodsutgytelser, forsømmelse og inkompetanse. Til slutt kom
Aleksander til Persepolis og brente den.
|
Selukidene
(ca. 330-220 f.Kr.) Den hellenistiske perioden |
Etter Aleksanders død (323 f. Kr.) ble hans imperium delt i tre områder.
Selokus (Aleksanders etterfølger) fikk den østlige delen, inkludert Iran,
Syria, Mesopotamia og Bactria. Selukidenes hovedstad ble grunnlagt av Selukos
I, i Antiokia. Hans sønn hersket over den østlige delen av provinsen.
Den hellenistiske perioden i Iran regnes fra år 331 f. Kr. og til ca. 250
f. Kr. I løpet av de ca.150 årene
grekerne gjorde erobringer i Iran, ble lite bygget, ruinene fra denne tiden
er få og spredt.
Med så mange forskjellige kulturer og etniske grupper, fikk selukidenes
herskere problemer med å holde imperiet samlet. Parterne, et nomadefolk
av iransk opprinnelse, etablerte seg i regionen mellom Det kaspiske hav
og Aralsjøen og skapte store problemer da de gjorde opprør mot herskerne.
Bactria erklærte sin uavhengighet, men ble etter kort tid erobret av parterne,
i 250 f.Kr.
Selukidene forsøkte ved flere anledninger å presse parterne ut fra den
nordlige delen av landet, men lyktes ikke.
|
Arzakidene
/ Parterne
(ca 220 f.Kr. - 220 e.Kr.) |
Arzakidene/partherne fortsatte erobringen. De annekterte Media, Fars, Babylonia
og Assyria og skapte et imperium som strakte seg fra Eufrat til Herat i
Afghanistan. Dette var egentlig en reetablering
av Kyros II den store og det akamenidiske imperium. Arzakidene og romerne
kjempet om Syria, Mesopotamia og Armenia, men uten noe endelig resultat.
Parthernes konger så på seg selv som direkte etterfølgere av akamenidenes
imperium. Mithradates II (123-87 f.Kr.) var den første av de nye herskerne
som brukte de gamle akamendenes tittel "kongenes konge" på sin
mynt.
Av byene i parthernes rike må nevnes Ctesifon og Hatra. Ruinene av begge
disse byene finnes i det nåværende Irak. Språket i parthernes periode var
Parthi (pahlavi), et språk som ble brukt av stammen Parth i det nordøstlige
Iran.
|
 |
Sassanidenes dynasti
(ca. 220-640 e.Kr.) |
Ardeshir var etterføger av Sassan og regjerte i Fars og Kerman. Han gjorde
opprør mot arkazidenes konge, Artabanus V, og etablerte sassanidenes dynasti
i 224 e. Kr., også han som kongenes konge.
Sassanidene opprettet et velorganisert styre, rustet på beste måte i motsetning
til partherne. De kom til å spille en viktig rolle i Asia og var et sterkt
østlig bolverk mot romerne.
Med sassanidenes erobringer strakte kongeriket seg fra Eufrat til Nordvest-India.
Da kong Shapur I (241 - 272 e. Kr.) hadde beseiret den romerske keiseren
Valerian ved Eddesa, var 70 000 romere i sassanidisk fangenskap. Denne
seieren er hugget ut i et relieff som viser kongens overtagelse av tegnene
på kongeverdighet. Det er guden Ahuramazda som rekker ham verdighetstegnene.
På relieffet ser to romerske keisere, sannsynligvis Filip Araberen og Valerian,
bønnfallende mot kongen.
Sassanidenes makt nådde et høydepunkt under Khusrau II (591-628 e. Kr.).
Med forankring i en religion, zoroastrianismen, utviklet Iran en sterkt
sentralisert stat. Denne troen var mye mer sentral
i sassanidenes politikk enn i noen av de andre dynastiene før deres tid.
De sassanidiske kongene stammet fra en zoroastristisk prest, Sassan (180
e.Kr.). Han var fra Istakhr (utenfor Persepolis) som var den viktigste
byen for zoroastrianismen
Den sentraliserte makten ble med tiden splittet av både kastesystemet og
rikdom. Forskjellige klasser av slektskap, prester, jordeiere, krigere
og aristokrater utgjorde en støtte for statsdannelsen. Underinndelingen
i kastesystemet var ikke så streng i Iran som i India; for eksempel kunne
prestene
også være jordeiere eller krigere. Rikdom og eierforhold var akseptert
som positivt og det gjorde at rikdommen forble på noen få hender, noe som
kanskje også bidro til å splitte statsdannelsen.
Kong Shapur fulgte den iranske tradisjonen med toleranse overfor andre
religioner. Ulike religioner ble praktisert i det store kongeriket, som
for eksempel jødedom i Babylonia. Kristendommen ble akseptert som statsreligion
i Bysants, og dette forårsaket en mangeårig krig mellom Iran og Bysants
om det kristne Armenia. Mazdak var en prest med revolusjonære ideer (han
var kanskje den første som trodde på sosialisme) i det 5. århundret, og
han overbeviste kong Kavad om at det onde kom fra eiendomsbesittelse. Kong
Kavad forsøkte å gjennomføre mazdakidenes reformer, men prestene og aristokratene
nektet å akseptere de nye ideene. Mazdak ble drept og kong Kavad ble detronisert.
Sassanidene fortsatte å regjere på sin tradisjonelle måte frem til det
islamske gjennombruddet i 640 e. Kr. I alt 35 konger og to dronninger regjerte
i løpet av dette dynastiet.
I sassanidenes periode ble Parthi (pahlavi) og mellompersisk brukt som
språk. Zoroastriske bøker ble skrevet på Pahlavi, mens innskrifter funnet
i sassanidiske områder er skrevet på mellompersisk som både er i slekt
med gammelpersisk og moderne persisk.
|
|
Arabernes erobring, Abbassidekalifatene
(637 - ca. 892)
|
Med den arabiske erobringen i det 7. århundret kom Iran med i den islamske
verden. Men ikke før i det 9.
århundret hadde flertallet av iranere konvertert. Iranerne ble gradvis
integrert i det nye samfunnet. Muslimske herskere adopterte det sassanidiske
myntsystemet og den sassanidiske administrasjonen. Etter erobringen ble
menn av iransk opprinnelse administratorer, og iranere bidro vesentlig
til utviklingen av alle grener av islamsk åndsliv, inkludert filologi,
skjønnlitteratur, historie, geografi, filosofi, rettsvitenskap og medisin.
Araberne hadde imidlertid kontrollen. Den nye statsreligionen, islam, utgjorde
et helt system av tro, lov og styreregler. Arabisk ble det offisielle rettsspråket
i 696, men persisk var fortsatt utbredt som talespråk. Under enkelte regjerende
dynastier med sterkt iransk innslag, blomstret det persiske språket.
I det 9. århundret, under overgangen til arabisk skrift, ble det skrevet
persisk skjønnlitteratur med innlånte arabiske ord.
I Iran oppsto nye retninger i islamsk kunst. Kontakten med et folk med
høye kunstneriske prestasjoner og gammel kultur gjorde et dypt inntrykk
på de erobrende muslimene.
Den persiske kulturarven som i stor grad var preget av sassanidiske tradisjoner,
brakte nytt liv i den islamske kunsten som for eksempel i maleri og metallarbeide.
Den islamske arkitekturen adopterte dessuten den persiske byggeteknikken.
Perserne satte raskt pris på den dekorative verdigheten i den arabiske
skriften, og videreutviklet den til varierte blomsterpregede bokstaver
og abstrakte ornamenter. Kalligrafi er en av de høyeste kunstformer i den
islamske sivilisasjonen. I likhet med alle andre kunstuttrykk som kom i
kontakt med Iran, ble kalligrafien videreutviklet av perserne. For eksempel
var talik og nastalik formalisert i det 13. århundret. Dette skjedde til
tross for at skriften hadde eksistert i århundrer, og den blir påstått
å være sprunget ut
av den gamle preislamske sassanidiske skrift.
Fra den andre halvdelen av det 9. århundret startet en nedgangsperiode.
Ved midten av 1000-tallet hadde ikke lenger abbasidenes kalifater i Bagdad
en reell politisk kontroll over Iran. De lokale guvernørene som var ansatt
av kalifatene, etablerte uavhengige lokale dynastier. Blant disse var tahiridene
(820-837), samanidene (819-1005), og ghaznavidene (977 - 1186). Buyidene,
som var et lokalt dynasti fra Gilan ved Det kaspiske hav, okkuperte Bagdad
i 945. Buyidene erobret all politisk makt fra abbasidenes kalifater i løpet
av 110 års styre.
|
Tyrkerne, mongolene og timuridene
(13.-15. århundre)
Seljukidene |
Tyrkiske stammer immigrerte til Iran i det 11. århundret, og etablerte
seg i det nordøstlige Iran. De tyrkiske seljukidene beseiret lokale styrer
og etablerte dynastier som regjerte over mesteparten av landet frem til
den mongolske invasjonen i det 13. århundret. Den mongolske invasjonen
av den
persiske verden for&årsaket forferdelige ødeleggelser og førte til
nedslaktning av det iranske folk.
Dsjengis Khans hær angrep Kharezm-dynastiet i 1219, erobret Transoxsiana,
Samarkand (1220), og Khorassan (1221), samtidig som de trengte inn i Aserbajdsjan.
En annen ekspedisjon ledet av Dsjengis
Khans barnebarn, Hulagu, erobret hele det persiske riket i 1256. Han erobret
Bagdad i 1258, kalifene ble drept og de abbasidiske kalifaters makt tok
slutt. Hulagus etterfølgere, som fikk tittelen il-Khan, etablerte sin hovedstad
i Tabriz.
Det mongolske imperium i Persia ble delt etter sultan Abu Saids dødsfall
i 1335. Det ble pånytt gunstig for lokale styrer å erklære seg uavhengige.
Det persiske sjia-dynastiet sarbedaridene (1337-1381) etablerte seg i den
nordvestlige delen av Khorassan, mens Mozzafaridene (1340-1392)
tok kontrollen i den sørlige delen, fra Fars til Kerman. Men disse dynastiene
ble kortvarige. En tyrkisk-mongolsk nomadestamme ledet av Timurlane startet
den tredje invasjonen. Den østlige delen falt i 1380, og Aserbajdsjan,
Irak og Fars noen få år senere. Det mongolskiranske styret var tilhengere
av sjamanismen eller buddhismen, og aksepterte i begynnelsen ikke den islamske
troen. Men etter hvert ble islam statsreligion da den mongolske herskeren
Ghazan khan konverterte til islam.
Timuridene dominerte hele landet i 1387. Deres invasjon av Isfahan medførte
alene mer enn 70 000 drepte. Etter at Timur etablerte hovedstaden i Samarkand,
samlet han likevel kunstnere, kaligrafer, forfattere, filosofer, astronomer
og matematikere fra alle deler av imperiet.
Det var ironisk at denne krigeren og skremmende drapsmannen etablerte en
betydelig sivilisasjon i byene Samarkand, Bukhara, Herat, Balkh og Mashad.
I Sjah Rukh (1405-1447) og Oleg Begs tid ble hele det persiske riket smykket
med glimrende monumenter og miniatyrkunst som nådde toppen under
Shiraz- og Herat-skolen.
|
Safavidiske dynastiet
(1502-1736) |
I løpet av de mongolske og timuridiske periodene gjennomgikk den nordvestlige
delen av landet en annerledes historisk utvikling. Grupper av turkmenere
slåss mot hverandre om makten. Det turkmenske Kara-Koyunludynastiet (1275-1468),
holdt til i Tabriz. Senere ble de erstattet av Ak-Kuyumlo-dynastiet (1434-1514).
Et tredje dynasti, safavidene, dukket opp i Aserbajdsjan og ble ledet av
Sjah Ismail (1487-1524). Sjah Ismail erobret et territorium som strakte
seg fra Herat
(Afghanistan) til Bagdad.
Det safavidiske dynastiet fikk navn fra Sheikh Safi-od-Din av Ardebil.
Sheikh Safi-od-Din var både stamfar for safavidenes konger og den åndelige
leder av den safavidiske Sufi-ordenen som ble grunnlagt i 1301.
Safavidene klarte å samle hele det iranske platå under sin kontroll. De
gjorde landet til en nasjonalstat i den moderne betydningen av ordet. Safavidenes
rike nådde toppen av sin storhet under Sjah Abbas I (1571-1629). Han oppmuntret
til kontakt og handel med Europa og omformet sin nye hovedstad, Isfahan,
til en av de mest praktfulle byene i Persia. Vekst i handel og økt reisevirksomhet
til og fra Iran influerte etter hvert kunst og skjønnlitteratur i Europa.
Den kulturelle veksten ekspanderte sammen med en betydningsfull utvikling
i all slags kunst. Det persiske teppet var på sitt ypperste på denne tiden.
Miniatyrmalerier og kinesisk og arabisk design hadde en viktig innflytelse
på teppemotivene, og tepper ble en stor eksportvare til Europa, India og
til og med til det ottomanske riket.
Safavidene adopterte sjiismen som statsreligion. Dette spilte en viktig
rolle for å samle iranere med forskjellige språk og ulik etnisk bakgrunn
under en nasjonal bevissthet og mot det strenge sunni-ottomanske imperiet.
I 1599 engasjerte Sjah Abbas den engelske Sir Robert Sherley til å reformere
hæren. Samtidig ble en effektiv statsadministrasjon bygget opp.
Isfahan ble et "utstillingsvindu" for safavidisk arkitektur.
Dette vises tydelig i moskene Sjah og Sheikh Lotfollah samt i monumenter
som Ali Qapu, Chehel Sotun og Meydan-i Chaharbagh.
Kristne var tolerert, kirker og misjonsstasjoner ble bygd.
Safavidenes styre mistet etter hvert mye av makten til opprørerne i imperiet.
Isfahan ble erobret av Mahmud Afghan, en tidligere vasall av safavidene
og leder for Ghiljai-stammen i Afghanistan.
Han tok livet av den daværende kong Sjah Sultan Hosein i 1722. Isfahan
ble gjenerobret av Sjah Tahmasb II, men han ble senere felt av sin løytnant
Nader Qoli Beg Afshar (den fremtidige Nader sjah) i 1732.
|
 |
Afshar dynastiet
(1736-1747) |
Nader befridde Persia fra afghanere i 1729. I løpet av to år erobret han
tilbake de tapte territoriene og utvidet landets grenser. Nader besteg
tronen i 1736, og flyttet hovedstaden fra Isfahan til Mashhad i det nordøstlige
Iran.
I 1738 angrep Nader Kandahar og erobret Kabul. Han marsjerte også til India
der han angrep og plyndret Delhi og drepte ca. 30 000 av byens innbyggere.
Han erobret Indias skattkamre fra det mongolske imperiet, og tok med seg
den berømte og rikt utsmykkede påfugltronen og Koh-i-Noor-diamanten.
Han forsatte krig og erobring, og i løet av fire år skapte han et større
imperium enn Sjah Abbas. Han grunnla også en persisk marine.
Nader ble stadig mer streng og etter hvert ble han plaget av sinnsforvirring
og paranoia. Han ble så paranoid overfor sin egen sønn, Reza Qoli Mirza
(1719-1747), at han blindet ham. Etter kort tid startet han å henrette
de av slektningene som hadde vært vitner til at sønnen ble blindet. Til
og med menn av hans egen stamme følte at det ble for farlig å være i nærheten
av Nader, og i 1747 bestemte de seg for å drepe ham. Nader sjah var grunnleggeren
av Afshar-dynastiet, og imperiet falt i realiteten sammen etter hans død.
|
Zand dynastiet
(1750-1794) |
Karim khan Zand var en av Nader sjahs generaler. I den kaotiske situasjonen
som oppsto etter at Nader sjah var drept, var han en sterk kandidat til
makten, men ikke uten konkurranse.
Karim khan fikk kontrollen over det sentrale og det særlige Iran og installerte
Ismail III (en liten gutt som var barnebarn av den offisielle safavidiske
konge) på tronen i 1757. Sjah Ismail III var en udugelig konge, og Karim
Khan hadde den reelle makten. Han styrte i pakt med myke verdier, og aksepterte
ikke tittelen Kongenes konge. I stedet brukte han tittelen Vakil (regent).
Karim Khan valgte Shiraz til hovedstad og fikk bygget mange praktfulle
bygninger i hovedstaten. Han reorganiserte skattesystemet i kongeriket
og fjernet tunge skattbyrder fra jorddyrkerne. Han åpnet landet for utenlandsk
innflytelse og tillot det britiske Øst-Indiakompaniet å etablere seg med
en handelsstasjon i Busher (havneby i Persia-bukta) i 1763. Karim Khan
døde under borgerkrigen
i 1794. Under Karim Khans styre reiste Iran seg etter 40 år med ødeleggende
krig.
|
Qajar dynastiet
(1794-1925) |
Borgerkrigen mellom Zand- og Qajar-fraksjoner varte i ca. et halvt århundre.
Qajarenes leder, Agha Mohammad Khan, seiret til slutt og etablerte det
nye Qajar-dynastiet. Han la hele landet under sitt styre
og etablerte hovedstad i Teheran, en landsby i nærheten av den gamle byen
Ray. Agha Mohammad Khan
ble kronet som Sjah i Teheran i 1796.
Qajaridenes dynasti, som styrte Iran fra 1794 til 1925, var ikke en direkte
fortsettelse av den safavidiske periode. Den afghanske invasjonen, okkupasjonen
av landets hovedstat Isfahan i 1722 og det endelige sammenbruddet for safavidenes
imperium, førte i de følgende tiårene Iran ut i et politisk kaos. Med unntak
av Zand-perioden (1750-1779), var den iranske historien fra det 18. århundret
preget
av mange stammekonflikter. Stammekonfliktene tok slutt med kroningen av
Agha Mohammad Khan Qajar (1796). Dette markerte begynnelsen på en periode
med politisk stabilitet og var karakterisert av en oppblomstring av kulturelt
og kunstnerisk liv.
Under Fath Ali sjah (1797-1834), som var Agha Mohammad Khans nevø, gikk
Iran til krig mot Russland. Resultatet av den første krigen var en fredstraktat
som ble undertegnet i Golestan i 1813. Her anerkjente Iran annekteringen
av Georgia og overlot mesteparten av det nordlige Kaukasus til Russland.
Den andre krigen med russerne, i 1820-årene, endte med en enda større katastrofe
for Iran som ble tvunget til å signere en fredstraktat i Turkmanchai i
1828. Ifølge denne traktaten anerkjente Iran russisk suverenitet over hele
området nord for Aras-elven (områder som inkluderer våre dagers republikker
Armenia og Aserbajdsjan).
|
|
Til toppen
|
|
Alfabet |
|
Gammel persisk alfabet (Khate Mikhi), (Kileformet)
Dariush(522- 486 f.kr.) kongen av Persia har oppfunnet gammel persisk alfabetet
i fjell klippe på Behistun i sør-vest Iran, hevder noe historiker. Men
det er uenighet om dette.
Gammel persiske språket ble brukt i kileformet av Achaemenian dynastiye.
Gammel persisk språke tilhører indo-aryan språk familien.
Alfabet:
Logogramer:
|
|
Avestisk alfabet
De eldste kjente former av iranske språk er gammelpersisk og avestisk.
Gammelpersisk, som vi kjenner fra de akemenidiske innskrifter (500–300-tallet
f.Kr.), bygger på språket i Fars, et sørvest- iransk målføre, mens språket
i Avesta, avestisk, etter alt å dømme har hørt hjemme i Øst-Iran eller Sentral-Asia.
Dateringen av de enkelte avsnitt av Avesta er vanskelig,
men i alle fall en del av tekstene er utvilsomt eldre enn de gammelpersiske
innskrifter. Begge språk står sanskrit temmelig nær i sin oppbygning; særlig
arkaisk er dialekten i Gatha'ene, de eldste hymnene i Avesta. Bøyningssystemet, særlig verbets bøyninger, er innviklet og ordstillingen
forholdsvis fri.
Avestisk skrives fra høyre til venstre.
Vokaler:
Konsonanter:
 |
|
Pahlavi skrift
Skriften ble offisielt skrift av Sasanidenes imperium (224-651).
Pahlavi skrives fra høyre til venstre.
|
|
Modern persisk alfabet
Språkgruppe som sammen med de indoariske språkene danner den indoiranske gren
av den indoeuropeiske språkfamilien.
Modern Persisk har 32 tegn og skrives fra høyre til venstre.
Alfabet:
Talltegn:
|
|
Til toppen
|
|
Reise tips |
|
Pass og visum:
|
Det er visumplikt for norske borgere til Iran. Det bør søkes visum i god
tid, minst en måned før avreise ved Irans ambassade i Oslo. Visum gis for
maksimum seks måneder, men oftest kun for en måned. Passer må være gyldig
ett år utover visumets gyldighet.
Ved forretningsreiser kreves invitasjon fra et iransk firma som må behandles
av myndighetene i Tehran. Behandlingsresultatet blir sendt til ambassaden
i Oslo før visum eventuelt kan utstedes.
|
Helse: |
Det finnes private sykehus i Teheran, men det frarådes å bruke
disse til operative inngrep. På grunn av importrestriksjoner og hjerneflukt har
standarden falt atskillig siden revolusjonen. De offentlige sykehusene anses som
dårlige. Det gjennomgående nivået blant privatpraktiserende leger i Iran er
imidlertid fortsatt høyt. Det finnes også gode tannleger. Legemidler er
rimelige, men utvalget er mer begrenset enn i Norge.
Man er ikke
spesielt utsatt for sykdommer i Iran. Utlendinger bør likevel være oppmerksomme
på tarm- og maveinfeksjoner ved reiser utenfor de større byene om sommeren.
Frukt og grønnsaker bør vaskes før bruk. . Vanlige plager på grunn av
forurensning i hovedstaden inkluderer hodepine (til dels kraftig), allergi,
tørre slimhinner og hud, tørre og irriterte øyne.
Ved innreise kan
det bli forlangt gyldig vaksinasjonsattest for gulfeber og kolera, hvis man
kommer fra infiserte områder. Det er videre å anbefale å vaksinere seg mot
tyfus, gulsott, difteri og tetanus. Norske helsemyndigheter gir nærmere
veiledning om disse forhold.
|
|
Klima:
|
Klimaet i Iran varierer med geografien og kan deles opp i tre hovedområder: Det
kaspiske kystlandet har en årsnedbør på ca. 1.250 mm jevnt fordelt og
temperaturer fra 0o om vinteren til 35o om sommeren. Gulfkysten preges av lite nedbør, milde vintre og stekende
varme somre med til dels høy luftfuktighet.
Det sentrale platået har også lite nedbør, mest i vest og minst i øst,
og mesteparten om vinteren. Temperaturen kan gå under 20 kuldegrader om
vinteren og over 45 grader om sommeren. Luftfuktigheten er i regelen lav.
|
|
Strøm/telefon:
|
220 V – 50 perioder – norske kontakter kan brukes. Mobilnetter er
kompatibelt med europiske net, norske mobiltelefoner kan derfor benyttes
i Iran.
|
Valuta og veksling: |
Reisesjekker og kredittkort kan som regel ikke benyttes, heller ikke for
å ta ut penger i banken. Man må derfor ta med tilstrekkelig med kontanter
til å dekke utgiftene til oppholdet.
|
|
Kriminalitet:
|
Det er svært få tilfeller av kriminalitet i Iran. Veskenapping fra personer
på moped kan forekomme, særlig i det nordlige Teheran der det bor flest
utlendinger.
Det har i sjeldne tilfeller forekommet at personer som har utgitt seg for
å være sivilkledd politi har bedt om å få se pass, id-kort og utenlandsk
valuta for så å stjele disse.
|
|
Nødtelefoner:
|
| Ulykker: 197 |
|
Ambulanse: 115 |
|
Politi: 129 |
|
Brann: 125 |
|
Nødnummer: 198 (Kun på farsi) |
|
|
Åpningstider:
|
Bank: 0800-1600 unntatt fredag
Off.kontorer: 0800-1400 unntatt fredag, 0800-1200 torsdag
Butikker: 0800/0900-1700 unntatt fredag og torsdag ettermiddag
|
Eksportartikkler: |
Olje, tepper, frukt, nøtter, lær
|
|
Til toppen
|
|
Forretningskultur |
|
Erfaringer:
|
Feilforestillingene om Iran florerer i den vestlige verden. De eventyrlige
assosiasjonene det gamle navnet Persia gir spriker fullstendig med oppfatningene
av dagens Iran. Ingen av delene gir et riktig bilde av et av Midt-Østens største
land.
Iran er et land med avansert industri, avansert infrastruktur og ikke minst
avansert kultur. Nordmenn flest er veldig uvitende om kulturnasjonen Iran.
Iranere er generelt svært beleste mennesker, sier Werner Karlsson, INTSOKs(The
Norwegina Oil and Gas Partners) regionaldirektør for Iran, Midt-Østen og
Storbritannia.
For å lykkes i Iran trenger man kapital, og så må man være sikker på sitt
produkt. Det er også viktig å være der nede og lære hvordan samfunnet fungerer.
Man må bygge tillitt til iranere og tenke langsiktig, sier Karlsson.
Iranerne er proffe forhandlere, de er nitidige og ekstremt nøye med hva
som står i kontrakter. Det betyr at ting vanligvis tar lenger tid der enn
hjemme i Norge. De er også dyktige forhandlere som ser på deg som svak
dersom du er ettergivende.
Nesten 80 prosent av den iranske befolkningen kan lese og skrive, og
størstedelen av iranerne man møter i næringslivet har tatt høyere utdannelse.
Totalt har Iran 700.000 studenter, og kvinner utgjør hele 60 prosent av
studentene som begynner på iranske universiteter hvert år. I tillegg drar mange
iranere utenlands for å studere.
Mange nordmenn får en skikkelig a-ha opplevelse når de kommer hit. De fleste
iranerne jeg har møtt er utdannet i Vesten og snakker godt engelsk.Vi opplever
at kvinner nyter respekt og har viktige posisjoner i samfunnet. Vi møter
dem ofte i offentlige stillinger. Det finnes for eksempel mange kvinnelige
ingeniører i Iran.
Jeg har ikke opplevd at det er noe problem å være kvinne i forretningslivet
i Iran. Det er liten forskjell - bortsett fra at man må gå med skaut på
hodet, sier Strand, som selv har vært på flere forretningsreiser til Iran.
kilde: Økonomisk rapport
|
Dresskode: |
Som i andre muslimske land er restriksjonene for påkledning strenge, spesielt
for kvinner. Menn kommer unna med jakke og slips, mens kvinner må dekke
til hele kroppen bortsett fra ansikt, hender og føtter. I helt private
sammenhenger kan kvinner noen ganger kle seg i vestlige klære.
Reglene for påkledning følges spesielt strengt under fastemåneden ramadan,
i denne perioden skal man heller ikke gå i fargerike klær.
|
Punktlighet: |
Forsinkelser på 10-15 minutter er ikke unormale, men det lønner seg likevel å
være punktlig.
|
Arbeidstiden: |
Arbeidstiden er normalt fra 8 til 17 med en to-timers lunsjpause mellom
13 og 15. I Iran er det fri torsdag og fredag i stedet for lørdag og søndag.
De viktigste muslimske helligdagene er det iranske nyttår, som varer tre
uker fra vårjevndøgn (rundt 20 mars). Under den månedlange Ramadan, som
faller på forskjellig tidspunkt hvert år, er all form for aktivitet lavere.
|
Hilsinger: |
Menn håndhilser på hverandre når de møtes, mens kvinner og menn hilser på
hverandre med høflige bukk.
|
Forhandlinger: |
Iransk kultur bærer preg av høflighet, som for oss nordmenn kan virke påtatt,
men som er veldig viktig for en god dialog. Høy stemmeføring og opphisset
adferd tolereres ikke.
Under forhandlinger vil man fra iransk side forvente at det videreforhandles
også etter at kontrakten er inngått. Muntlige avtaler forekommer hyppig.
|
Språk: |
Stadig flere iranere snakker engelsk, men tolk som snakker persisk anbefales.
Kontrakter og juridiske og finansielle dokumenter er normalt på persisk
med en engelsk oversettelse.
|
Gaver: |
Gavebytte er ikke uvanlig i forretningsforhandlinger. Penner, pins, bøker
eller små suvenirer fra enten ditt selskap eller ditt land settes pris
på . Husk at senioren skal ha den flotteste gaven.
|
Kontakter: |
Den Kongelige Norske Ambassade
No. 201, Dr. Lavasani, (Ex-Farmanieh), Corner
of Sonbol, Tehran, Iran
Tel: +98 21 2229 1333, 2280 2143, 2280 6529,
Fax: +98 21 2229 2776
Epost: emb.tehran@mfa.no
Kontaktpersoner på ambassaden er:
Ambassadør Ole Kristian Holthe
Tel. +98 21 2228 0487
Mobil 0912 122 9770
Annika Jaersen Evensen (ambassadesekretær)
Tel + 98 21 2228 0196
Mobil 0912 105 5128
Per Arnjlot Marcussen (kansellist)
Tel +98 21 2229 2072
Mobil 0912 132 7650
Satelitt 008821667000012
Mette Larsen (visummedarbeider)
Tel + 98 21 2283 0323
Mobil 0912 202 0874
Iran Chamber of Commerce, Industries & Mines, ICCIM
254 Taleghani Ave.,
Tehran, Iran
P.O.Box: Tehran, 15875-4671
Tlf: +98 21 8883 0066, Fax: +98 21 8882 5111
Epost: info@iccim.org
Webside: www.iccim.org
National Iranian Oil Company, NIOC
Hafez Crossing, Taleghani Avenue, Tehran,
Iran
Managing Director's Office
Tel:+98 21 6615 2929, Fax:+98 21 6615 3886
Epost:managing-director@nioc.com
Webside: www.nioc.com
|
INTSOK, Oslo
Hoffsveien 1 A, Postboks 631,
Skøyen, 0214 Oslo
Tlf: 22 06
14 80, Fax: 22 06 14 90
Epost: intsok@intsok.no
INTSOK, Iran
Mr. Mostafa Mansoori
c/o NIBC, No. 4, 3rd floor, Melat
Tower, Tehran, Iran
Tlf: +98 21 2201 5731
Fax: +98 21 2201 3378
Danmarks Eksportråd
Udenrigsministeriet, Asiatisk Plads 2, 1448 København K
Tlf: +45 33 92 00 00, Fax: +45 32 54 05 33
E-post: um@um.dk
Webside: www.eksportraadet.dk
|
|
Til toppen
|
|
