Forum | Fakta om Iran | Været i Iran | Kalender | Tips | Mailing list | Kontakt | Annonseinfo | Om iran.no |
  Søk i google:

         
 
Forsiden
Aviser
Bøker
Chat
Lesernes bidrag
Virksomheter
Humor & vitser
Konserter
Kultur,Turisme
Kvinner
Live TV & radio
Musikk
Siste nytt
Sport
Visste du at ...

 
  Alt om iransk nyttår - Norouz

Nyttår med gullfisk og båltenning

Iran vil feire nyttår i disse dager. Det nye året blir 1396.

Feiringen er spekket med symboler og ritualer - men ikke fra islam. Innholdet i feiringen skriver seg hovedsakelig fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen, stiftet av Zarathustra.

Ordet Noruz kommer fra gammelpersisk; nava = ny + roojh= dag/dagslys ("ny dag/dagslys"), og har fremdeles den samme betydningen i modern persisk (no = ny og rouz = dag). Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til Zoroastrismen.

Den iranske kalender er en solkalender og et år er 365 dager og 12 måneder. De månedene heter :
1. Farvardin (fremgang kraft)
2. Ardibehesht (den beste sannhet)
3. Khordad (sunnhet)
4. Tir (planeten Merkur)
5. Amordad (evigvarende liv)
6. Shahriver (sterkt kongedømme)
7. Mehr (vennlighet og enighet)
8. Aban (vann,regn)
9. Azer (ild)
10. Dei (dag, skaper)
11. Bahman (god tanke)
12. Esfand (forkortelse av Sepandarmazd som betyr ydmykhet)

Under den sortkledde overflaten er iransk kultur spekket med fargerik symbolbruk og kulturutfoldelse. Nyttårsfeiringen viser et konsentrat av nettopp dette: På denne tiden hvert år finner man baljer med myldrende gullfisker til salgs i de iranske gater.

Millioner av iranere sørger for å skaffe seg en gullfisk til hver familie dagen før nyttår - noe som for mange symboliserer det motsatte av det man gjerne forbinder med et strengt regime; nemlig liv og glede
.



Hopper over bålet

Feiringen av det nye året starter faktisk noen kvelder før selve nyttårsaften - med at det tennes bål i gatene. Både voksne, barn, slektninger og venner deltar i bålritualet.
De tar fart og hopper over flammene. Henvendt til bålet synger de en strofe på persisk, som betyr: «Rødheten din til meg, gulheten min til deg». Rødhet symboliserer friskhet, i tråd med at blodet man er avhengig av, er rødt. Gulhet står for sykdom, og ved å hoppe over bålet bytter man dermed bort sykdom med god helse.


Dette er også en årsak til at det er ufint å gi bort gule blomster i iransk kultur. Bålene tennes for å markere at lysere tider er i vente.

Denne tradisjonen er før-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3 000 år siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - også i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live.

Under feiringen kan man treffe på skikkelser med svartmalte ansikter, som ringler med bjeller. Dette er også en «overlevning» fra Zarathustra-tiden. I gammel tid var nemlig deres oppgave å holde liv i den hellige ilden. Ved å oppholde seg nær bålet, ble de svarte av sot i ansiktene. Bjellene ringlet de med for å annonsere starten på det nye året.

Dagens svartmalte gjøglere bryter iransk lov, siden gjøgleri forbindes med lettsindighet, noe som kan lede til ugudelighet. Men på linje med båltenningen er denne tradisjonen av så stor betydning for folk flest at patruljerende politi kan ha problemer med å argumentere bort denne gleden.

I Iran starter man det nye året når våren tar til og nytt liv skapes, ikke midtvinters slik vestens tradisjon er.

Gullfisk på bordet


Gullfisk på et vakkert dekorert nyttårsbord er like viktig for iranere som juletreet er for oss. Det heter seg at i det øyeblikk det gamle året går over i det nye, gjør fisken en markant helomvending i bollen sin.

Nyttårbordet



Nyttårsbordet er dekket med mer symbolikk; det skal inneholde syv skåler med ulikt innhold.

Skålene er fylt med: plantet gress som symboliserer nytt liv, mynter for på symbolsk vis å sikre fremtiden, og nøtter som er harde utenpå, men myke inni - slik menneskene ofte må være.


De fire siste skålene inneholdt epler, hvitløk, et rødt krydder og eddik. Før alkoholforbudet kom med islam, var det vin - en viktig ingrediens i gammelpersisk kultur - og ikke eddik, i den siste skålen.



Hva man fyller de syv skålene med, kan imidlertid variere noe. Likeså tolkningene av symbolene. Men innholdet i skålene må begynne på s (på persisk), og vesentlige sider ved livet skal være representert gjennom symbolikken.

Vakre vårblomster og et speil med to lys hører også med til nyttårsbordet, samt den hellige skrift, som i dagens Iran hovedsakelig er Koranen.

Jul og nyttår

Den iranske nyttårsfeiringen kan sammenliknes med norsk julefeiring, i den forstand at det er den store og gledesfylte feiringen i løpet av året. Dessuten utveksler man gaver på iransk nyttårsaften, slik man gjør på julaften. Det vil si, ikke helt på samme måte, for i iransk kultur har man tatt avstand fra den materielle overflodsbølgen som etter hvert er blitt en viktig side ved vestlige kultur.

Den vestlige kulturs bruk-og-kast-mentalitet er noe man også fra offentlighetens side forkaster i Iran, spesielt etter Revolusjonen i 1979. Man hevder at materiell fokus er usunt for menneskene og jorden. En gave til hver er nok. Med et kyss på hvert kinn ønsker man hverandre godt nytt år.

Det er også tradisjon at man besøker familie og venner under den tretten dager lange feiringen, men alder har stor betydning i iransk kultur; de eldste vises respekt ved at man besøker dem først.

Den trettende dagen

På den trettende og siste dagen av feiringen kastes gresset fra nyttårsbordet, enten i en elv eller ut på gaten. Unge og ugifte jenter knytter gjerne en knute på gresstråene for at det på magisk vis skal dukke opp en ektemann i det kommende år.



På denne dagen reiser de fleste folk til de mange parkanleggene i byene eller ut i naturen . Blant sprutende vannfontener nytes iskrem eller bagetter fra medbrakte piknik-kurver. Jenter og gutter sparker ofte fotball i parkene.



Som et punktum for feiringen, spiser man grønne salatblader som dyppes i sur eller søt eddik.

Fornyelse og friskhet er nemlig et fremtredende aspekt ved iransk kultur, og i dette symbolske grønt-måltidet ligger det et ønske om et friskt og fornyende liv i det kommende år.



Obamas budskap Norouz 1394 (2015)





Obamas budskap Norouz 1393 (2014)





Obamas budskap Norouz 1390 (2011)





Nyttårs bordet - 7 S'er
Sabze - gress

Symboliserer: Nytt liv

Serke - Edikk

Symboliserer: Smakstilsetning, bevaring, livetsbevegelse og flyt

Somagh - eksotisk krydder

Symboliserer:
Tilsetting av smak
på livet


Sir - Hvitløk

Symboliserer: Fred, renslighet

Samano - søt pasta

Symboliserer: gledelig vekst


Sib - Eple

Symboliserer: Frukt av vårt liv

Senjed - Søt frukt fra Lotus treet

Symboliserer: Trygghet, beskyttelse


I tillgg bør det legges:


- Et speil - som symboliserer renheten.

Malte egg

- En hellig bok ( Avesta, Koran, Torah, )eller en diktsamling av poeten Hafez eller Shahname, som symboliserer den rike persiske kulturen.

- En skål som inneholder en levende gullfisk.

- Sekke(mynter) som symboliserer kampen mot fattigdom.

- Diverse kaker og nøtter.

 
         
Copyright © 2001 www.iran.no